Oppvekstmiljøet er tøft, og det er lite fokus på barns rettigheter. Lett tilgjengelig narkotika florerer i lokalsamfunnet.

Å være barn i Guayaquil, Ecuador

I havnebyen Guayaquil, Ecuadors mest befolkede by, lever mellom to og tre millioner mennesker. Storbyen er omgitt av mange fattige bydeler. Her lever mennesker uten noen garanti for en trygg framtid. Bomiljøene er sårbare og preges av utrygghet, liten stabilitet og høy kriminalitet.

Også her – i slumområdene i Ecuador – verdsettes barna høyt. Selv om de kanskje ikke alltid er planlagte, blir de elsket og satt pris på. Men barnesinn rammes hardt under slike usikre omgivelser, og de får brutale møter med de voksnes verden. Oppvekstmiljøet er tøft, og det er lite fokus på barns rettigheter. Lett tilgjengelig narkotika florerer i lokalsamfunnet. Mafiaen styrer narkotikasalget, stoffet er billig, og barn helt ned i seksårsalderen er brukere. At mange barn er rusavhengige er ingen hemmelighet, og problemet er godt synlig også på skolene.

Barna begynner på skole når de fem år gamle. Støynivået er ofte høyt med opp til femti barn i en klasse. Barn med funksjonshemning har ikke tilgang til vanlig skole, og de får mangelfull opplæring. Lærere har normalt ingen opplæring eller kompetanse i å undervise og følge opp barn med spesielle behov. Tenåringsgraviditeter er vanlig og hindrer mange unge jenter i å fullføre skolegangen, men også en del gutter sliter med å fullføre obligatorisk skole.

Når nærmiljøet er utrygt, kan barna heller ikke leke trygt i sitt eget nabolag, og når kvelden kommer blir risikoen ved å være ute enda større. Etter klokken 18 må barna være inne, spesielt jentene som er ekstra utsatt. For mange barn er heller ikke hjemmet trygge. Fysisk avstraffelse er ikke uvanlig, og mange barn opplever vold og overgrep i familien.

Familiene består ofte av fire-fem personer, og ofte er familieforholdene ustabile. Mange barn bor sammen med bare mor, og noen også med far eller stefar. Husene er små og enkle og ofte i bambus, noe som skaper store problemer når regntida setter inn. Det er trangt om plassen, og det er vanlig å dele seng med både søsken og foreldre. Ofte hjelper skolebarna foreldrene med å passe mindre søsken, lage mat eller hjelpe til i en liten familiebedrift.

Mange foreldre står på hardt for å gi familien et levebrød. Det er vanlig å jobbe i uformell sektor, og mange driver sin egen lille virksomhet, gjerne innen håndverk.  Arbeidsledigheten er stor.

Bli fadder i dag

Sammen gir vi livet en sjanse

Les mer