Over halvparten av barna kan fortelle om fysiske overgrep og vold fra voksne.

Å være barn i Kambodsja

Et enkelt gjerde laget av lyst tre rammer inn en frodig gårdsplass. En mager ku med horn og lysebrun pels står tjoret til gjerdet og spiser blader fra et tre. Huset er lite og står på påler. I skyggen under huset er det svalt og godt. Der sitter tre barn og leker en klappelek i morgentimene før de snart skal begynne på skoleveien.

Som i Norge begynner barn i Kambodsja på skolen det året de fyller seks år. For noen barn er skoleveien lang og krevende, og for dem er det naturlig med skolestart først ved fylte åtte eller ni år. I Kambodsja er det en høy andel barn som slutter på skolen rundt sjuende klasse. Noen barn trengs hjemme på gården eller får jobb på en fabrikk for å tjene penger til familien. Andre har ikke råd til å betale skolepenger. Skolegang er egentlig gratis i Kambodsja, men dårlige lærerlønninger og skoler uten midler fører til lokale krav om skolepenger og gebyrer. Mange foreldre kan verken lese eller skrive og sliter med å hjelpe barna sine med lekser. Uten fullført utdanning er det nesten umulig å få en jobb med god nok betaling til å få et liv utenfor fattigdom.

Tilstrekkelig med mat og mette mager er ingen selvfølge på landsbygda i Kambodsja. Både underernæring og feilernæring er vanlig hos barn. Mange familier mangler også tilgang på rent drikkevann. De aller fattigste henter vannet sitt fra åpne kilder som dammer og elver. Dette fører ofte til magevondt og alvorlige sykdommer, spesielt hos barn. Ved sykdom er det begrenset hjelp å få. I Kambodsja er kvalifiserte leger og sykepleiere en stor mangelvare. Dersom noen blir alvorlig syke, er det kun rike som har råd til å sende sine familiemedlemmer utenlands for behandling. På landsbygda er det også få som har mulighet til å oppsøke tannlege.

Kambodsja har en ung befolkning. Etter en lang og vond borgerkrig er omtrent én av tre yngre enn 15 år. Krigen ledet av Pol Pot og Røde Khmer førte til enorme tap og ødeleggelser som innbyggerne fortsatt strever med å gjenoppbygge. Unges arbeidskraft er nødvending for å få både landet og familiers hverdag til å gå rundt. Barna er vant til å jobbe og til å hjelpe til hjemme med å lage mat, hente vann og ved, passe småsøsken og dyr. Barna her er utsatte, og både foreldre og lærere krenker deres rettigheter. Over halvparten av barna kan fortelle om fysiske overgrep og vold fra voksne.

Bli fadder i dag

Sammen gir vi livet en sjanse

Les mer