Av 100 barn som begynner på skolen i landsbyene er det kanskje bare én eller to som fullfører videregående skole.

Å være barn i Liberia

På landsbygda i Liberia er det alltid noe å henge fingrene i, og barna må hjelpe til. En storebror går til brønnen for å hente vann. Søsteren blir igjen hjemme for å passe småsøsknene som hviler i den svale skyggen under et tre. En kylling hakker håpefullt i den hardstampa, røde jorda. Sola står høyt på himmelen, og lufta står stille over grønne kassavaplanter ute i åkeren.

Dagen er på hell, og snart kommer mor hjem fra markedet, forhåpentligvis med noen penger til overs etter dagens grønnsakssalg.

I Liberias mange små landsbyer er det vanlig å bo i et lite hus bygd av sandblokker eller mur. Huset brukes i hovedsak til å sove i, og dagene tilbringes ute. Også maten tilberedes utendørs, gjerne under et lite stråtak. Tross stor fattigdom har de fleste fattige familier tilgang til et lite jordstykke hvor de kan dyrke grønnsaker til eget forbruk. Det er få som lider av direkte matmangel, men kosten er ensidig og mange barn lider av feilernæring. Rent vann er en mangelvare, og småbarna er spesielt utsatt for magevondt og infeksjonssykdommer fra parasitter og bakterier i vannet. Ved sykdom er det ikke lett å få helsehjelp. Det finnes bare rundt 60 leger i hele landet, og det er liten tilgang på medisiner.

Som i Norge skal barn i Liberia begynne på skolen det året de fyller seks år. Likevel er det mange som ikke begynner før de er åtte eller kanskje tolv år. For mange barn er skoleveien lang, og det nytter ikke å begynne på skolen før de er store nok til å gå selv. Skoleveien kan være så lang som 1 til 1,5 time hver vei. Det er langt for små barneføtter.

I de første skoletrinnene er det ofte mange barn i klassene, så mange som 100 barn kan sitte tett sammen i et klasserom. Etter hvert som elevene blir eldre tynnes det ut. Det er flere jenter enn gutter som slutter tidlig på skolen. En grunn til dette er hyppige ungdomsgraviditeter. Flere familier har også behov for å ha de eldste barna hjemme som arbeidskraft, eller de mangler penger til å la hele søskenflokken avslutte skolegangen. Av 100 barn som begynner på skolen i landsbyene er det kanskje bare én eller to som fullfører videregående skole.

Liberia har en ung befolkning. Etter en lang og vond borgerkrig er omtrent halvparten av dem som bor i landet under 25 år. Borgerkrigen førte til enorme tap og ødeleggelser som de overlevende fortsatt strever med å gjenoppbygge. Unge som gamle er nødvending i dette arbeidet, og selv de yngste forventes å delta. Barna er utsatte, både foreldre og lærere krenker deres rettigheter. Det er ikke uvanlig med et rapp over en elevs fingre om en lærer blir utålmodig. I Liberia er det ikke overskudd til å ta vare på barndommen som noe eget. Et barn ses ikke som et barn i seg selv, men mer som en liten voksen med ansvar og plikter.

Bli fadder i dag

Sammen gir vi livet en sjanse

Les mer