De fleste av fadderbarna bor i småhus uten isolasjon, rent vann eller kloakk. De leirfargede husene står tett i tett.

Å være barn på El Alto – Bolivia

Fra storbyen La Paz snirkler veien seg oppover fjellsida. Her oppe på høyplatået ved foten av Andesfjellene ligger El Alto. Før bare en liten forstad til La Paz, nå Bolivias nest største by med rundt én million innbyggere. Mange av dem er aymaraindianere som har flyttet fra landsbygda på jakt etter arbeid og en bedre fremtid.

Her på 4000 meters høyde over havet varmer sola godt om dagen, men når sola er borte eller natta kommer, kryper kulda inn i de enkle jordhusene med bølgeblikktak. De fleste av fadderbarna bor i småhus uten isolasjon, rent vann eller kloakk. De leirfargede husene står tett i tett. Vegetasjonen er sparsom her på høysletta, men landskapet er likevel fascinerende.

Barna leker i nabolaget med snurrebasser og klinkekuler, dokker og små kjøkkenting. For både gutter og jenter er fotball populært, og på søndagene samles både voksne og barn for å spille sammen.

 

Som i Norge begynner barna på skole når de er seks år gamle. Det er tolv års skolegang, men noen slutter tidlig fordi de må jobbe i stedet og skaffe inntekt til familien. For å få elevene til å gå på skolen blir de opp til 12-13- årsalderen, belønnet med en pengesum for hvert skoleår de fullfører. En belønning som motiverer familiene til å holde barna på skolen.

Det er folksomt på El Alto, og for at alle barna skal få plass på skolen, er det både formiddags- og ettermiddagsskift. Dette er også for at barna skal kunne hjelpe foreldrene med å skaffe levebrød til familien. Guttene jobber som «innropere» på de mange minibussene som frakter folk til og fra arbeid, mens jentene er med mødrene sine og selger varer på markedet.

Skoleveien er opp til en halvtimes gåtur unna og er ikke ufarlig verken for små eller større barn. Trafikken er stor, og barna må være forsiktige. Det er også gjenger som gjør hverdagen i byen utrygg for barna – og her, som overalt ellers i verden, er det godt med en storesøster eller storebror som kan passe på.

 

Foreldrene står på for å skaffe seg et levebrød, men forholdene er tøffe på El Alto. Bare rundt 5 % av mødrene og 25 % av fedrene har fast arbeid. Mange jobber i uformell sektor med bygningsarbeid, møbelproduksjon, strikking, hekling og salg av mat. På markedene der mange har sitt arbeidssted yrer det av folk, og du kan få kjøpt alt fra skruer til klær og møbler.

Mange av barna er utsatt for feil- og underernæring. Usunn mat er billig og gir ikke barna det de trenger av næringsstoffer. I tillegg blir tannhelsa dårlig. Mange er ikke vant til å pusse tennene og plages av hull og tannkjøttinfeksjoner.

Barna er utsatte, og enkelte foreldre og lærere krenker fortsatt barnas rettigheter. For barn med spesielle behov er livet ekstra sårbart. Både lærere og foreldre har liten kunnskap om utviklingen deres, og det blir som oftest ikke tatt spesielle hensyn til dem.

Tross dette har Bolivia gjort store fremskritt når det gjelder å beskytte barn og unge fra utnytting, vold og overgrep. Det nasjonale budsjettet er lite, og mange planer er ikke gjennomført, men barne- og ungdomsloven som verner om barnas rettigheter blir stadig mer kjent. Dette gir håp om bedre beskyttelse for barna i Bolivia.

Bli fadder i dag

Sammen gir vi livet en sjanse

Les mer