INNBYGGERE: 9400 000 SPRÅK: Spansk, quechua og aymará RELIGION:Katolisisme

Bolivia er en republikk som ligger i hjertet av Sør-Amerika, med Andesfjellene i vest og Amazonasjungelen i øst. Landet grenser både mot Chile, Peru, Brasil, Uruguay og Paraguay. Den offisielle hovedstaden er Sucre, men La Paz er regjeringssete.

Bolivia er omtrent tre ganger så stort som Norge, og har et landskap som brer seg fra karrige fjellplatå og snødekte topper, til dype daler og tropisk jungel. Befolkningen består av indianere, etterkommere av de spanske kolonistene og mestiser. Bolivia preges av store sosiale og kulturelle forskjeller, og regnes for å være det fattigste landet i Sør-Amerika.

FOLK
[Til toppen] Befolkningen i Bolivia er sammensatt av over 30 ulike etniske grupper. Størst av disse er quechua- og aymaraindianerne. Likevel er det de spansk- ættede som dominerer politikk og samfunnsliv, og innehar de fleste maktposisjoner. Indianerne, som har sine egne språk og sin egen kultur, er blitt underkuet i flere hundre år. De har fortsatt ikke de samme rettigheter som resten av befolkningen.

HISTORIE
[Til toppen] I det Bolivianske høylandet finnes spor etter nomader fra 6000 år tilbake. De første bosetningene er datert til 1300 år før Kristus. Aymaraindianerne utviklet en større sivilisasjon i høylandsområdene og langs stillehavskysten. Ruinbyen Tiahuanacu ved Titicacasjøen, er levninger fra denne epoken.

På 1300-tallet innlemmet quechua indianerne, eller inkaindianerne, det som i dag er Bolivia i sitt rike. De kontrollerte området frem til 1500-tallet, da spanske kolonister invaderte landet med brutal makt. I løpet av bare femti år ble innbyggertallet i Bolivia halvert. Det spanske kolonistyret varte frem til begynnelsen av 1800-tallet.

I 1809 begynte opprøret mot spanjolene under ledelse av frihetskjemperen Simón Bolivar. I 1925 fikk Bolivia eget herredømme.

For den indianske befolkningen er 1952 årstall. Da ble jordreformen Partipicapión Popular igangsatt. Spanjolenes store godsområder ble delt opp og indianerne fikk sine egne jordområder tilbake. Dette fikk ikke minst betydning for indianernes rettigheter og posisjon i samfunnet. I 1982 ble et demokratisk styresett innført.

POLITIKK
[Til toppen] Bolivia har vært hjemsøkt av sosial uro, stadige opprør og nærmere 190 statskupp. I lys av dette har den politiske situasjonen vært forholdsvis stabil siden 1982.En rekke lovreformer har åpnet for større folkelig deltakelse og flere sosiale rettigheter, men det mangler fortsatt en del på selve implementeringen av lovene.

Urbefolkningen har hatt lite innflytelse på politikk og samfunnsliv, men de siste tiårene har det imidlertid skjedd en mobilisering av de indianske gruppene. Dette har resultert i økt fokusering på indiansk tradisjon, kultur og språk. I 2005 ble sosialistleder Evo Morales valgt til president i 2005, som den først indianske leder av landet på 500 år.

RELIGION
[Til toppen] Hele 98 prosent av befolkningen i Bolivia er i navnet katolikker. Men bare 10 prosent regnes som "troende katolikker". 20 prosent er animister og 45 prosent regnes å inneha en blandingsreligion. I denne siste gruppen finner vi flest quechua- og aymaraindianere. Blant dem lever ennå de gamle religionene hvor Pacha Mama, moder jord, og ulike åndevesener står sentralt. Med katolisismens inntog i landet har indianerne etter hvert latt helgenene og jomfru Maria overta funksjonene og identitetene til disse.

SKOLE
[Til toppen] Ifølge boliviansk lov har alle barn i Bolivia rett til skolegang. Det offentlige har satset på skoler både i sentrale og mer perifere deler av landet. De fleste barn har derfor skoletilbud, men kvaliteten både på bygninger, skolemateriell og -personell er svært varierende.

Det er mangel på penger, lærerne i den offentlig skolen får lave lønninger, fattige foreldre kjenner ikke til hvilke krav de kan stille til myndighetene, og dermed blir både undervisning og oppmøte skadelidende i flere av de offentlige skolene.

I 1995 ble det vedtatt en lov som sa at utdanningen i Bolivia skulle reflektere landets flerkulturelle preg og flerspråklighet. Dette har imidlertid vist seg å være vanskelig å sette ut i livet, ikke minst fordi det krever betydelige økonomiske midler.

Håpet er likevel at barn og ungdom i Bolivia etter hvert skal kunne få en utdanning basert på sin egen kulturelle, historiske og språklige bakgrunn. Barn av rikfolk rammes ikke av disse faktorene. De går stort sett på privatskoler hvor man både har velkvalifiserte lærere og det man trenger av fasiliteter og undervisningsmateriell.

HELSE
[Til toppen] Helsevesenet i byene i Bolivia er til dels godt utbygd, men det er basert på hundre prosent egenbetaling. På landsbygda finnes omtrent ikke helsepersonell. Tuberkulose er fortsatt en folkesykdom, særlig i gruveområdene.

ØKONOMI
[Til toppen] Hovednæringsveier i Bolivia er jordbruk, skogbruk, petrokjemisk industri og bergverksdrift. Bolivias fjell er rike på mineraler, men arbeidsmetodene er gamle. Enkelte steder drives gruvene nøyaktig som i kolonitiden.
Mellom 1993 og 1997 reforhandlet myndighetene i Bolivia sin utenlandsgjeld og fikk denne redusert med 30 prosent. Likevel er landet fortsatt et av de 20 mest gjeldstyngede i verden.