Fargene i Ecuadors flagg er til minne om frihetskjemperen Francicso de Miranda (1750–1816) som brukte flagget da han kjempet mot Spania.

[Folk] [Språk][Historie] [Politikk] [Religion] [Skole] [Helse] [Økonomi]

Ecuador ligger på ekvator. Landet er omtrent to tredjedeler så stort som Norge. Ikke langt fra hovedstaden Quito, ligger "Mitad del Mundo", selve ekvatorlinjen.

Landet grenser ut mot Stillehavet, og den fruktbare kyststripen bretter seg milevis innover i landet. Andesfjellene reiser seg med topper høyere enn 6 000 meter over havet, og landet munner ut i regnskog og jungel.

Ecuador er svært kjent for sin nasjonalpark, Galapagosøyene, hvor naturvitenskapsmannen Darwin utviklet sin teori om artenes opprinnelse.

Det bor i overkant av 13 millioner innbyggere i Ecuador. En tredjedel av dem er indianere. Bare Bolivia og Guatemala har en forholdsmessig større andel innbyggere av indiansk opprinnelse. Forskjellen mellom rike og fattige er stor, og halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Landet strever med stor utenlandsgjeld. Korrupsjon gjennomsyrer samfunnslivet, så vel blant rike som fattige. Ecuador regnes som et "mellominntektsland", men det gir et feilaktig inntrykk om man tenker på de menneskelige forholdene. Landet bruker for eksempel dobbelt så mye penger på å betjene gjeld som på helse og utdanning.

I byene bor store deler av befolkningen i slumområder. Utenfor havnebyen Guayaquil, den største byen i Ecuador, finner man store slumområder.

Her er stor mangel på skoler, helsetilbudet er omtrent fraværende, og folk lever fra hånd til munn. Rent vann og kloakkanlegg er mangelvare, og ulike typer sykdommer florerer i det varme og fuktige området. Kriminaliteten er omfattende, arbeidsledigheten høy.

Folk

[Til toppen]

En tredjedel av Ecuadors 13 millioner mennesker er indianere. De fleste av dem bor og arbeider som bønder i fjellene eller i jordbruksområdene i lavlandet.

Også i Ecuador opplever indianerne diskriminering i forhold til rettigheter og muligheter. Sammen med den svarte minoritetsbefolkningen rangeres indianerne lavest på rangstigen.

Kontrasten mellom fattige og rike er om mulig enda mer slående i Ecuador enn i Bolivia. Rikfolk bor som regel skjermet fra omverdenen innenfor høye murer med bevæpnede vakter i porten. De lever så og si i sin egen verden både når det gjelder arbeid, skole og fritid.

Fattigfolk bor på landsbygda hvor de dyrker jorda eller driver med dyrehold, mens fattige i byene forsøker å skaffe penger til mat ved å selge aviser, drops, snacks eller lignende. De bor i slumstrøk, ofte bare steinkast unna store kjøpesentre og murene til de rikes boområder.

Språk

Det er spanjolenes etterkommere som dominerer politikk og samfunnsliv i Ecuador. De innehar også de fleste maktposisjoner i landet. Men nærmere 40 prosent av befolkningen snakker det indianske språket quechua, selv om det offisielle språket er spansk.

Historie

[Til toppen]

I 1478 samlet inkalederen Tupac Yupanqui indianerne i Ecuador, og landet var en del av inkaindianernes store rike da spanjolene nådde landet. De fleste av indianerne er etterfølgere av quechuafolket som for flere hundre år siden opprettet inkariket Quito.

I 1822 ble Ecuador løsrevet fra spansk herredømme, og først 10. august 1830 fikk de sin grunnlov. Lenge kjempet Ecuador med sine naboland om grenseområder, men måtte til slutt gi tapt både for Peru og Colombia.

Politikk

[Til toppen]

Ecuadors statsform er republikk, og landet styres av en folkevalgt president. I nyere tid har landet vært gjenstand for stor uro og turbulens både når det gjelder politikk og økonomi. Presidentskiftene har de siste tiårene vært svært hyppige, og det politiske systemet lider under korrupsjon.

På 1990-tallet la de forskjellige statslederne vekt på omlegging av den økonomiske politikken. Privatiseringen fikk stort spillerom. Indianske urbefolkningsgrupper gjorde opprør. De to viktigste kampsakene var retten til å eie jord og respekt for menneskerettighetene.

Årsaken til opprøret var de såkalte strukturtilpasningsprogrammene og landets økonomiske krise, noe som gjorde situasjonen nærmest uholdbar for indianske bønder og produsenter.

Opprøret skapte en nasjonal sammenslutning av indianske organisasjoner som fikk navnet CONAIE. Denne har lagt fram et politisk program med selvstendighet og integrering som to viktige saker, og mye av arbeidet dreier seg om å få aksept for et multietnisk Ecuador.

Religion

[Til toppen]

Statsreligion i Ecuador er katolisismen. Man regner at over 90 prosent av befolkningen er katolikker, men andelen av "troende katolikker" er svært lav.

Indianerne har beholdt rester av sine gamle religioner, og man finner at deres religionsutøvelse nå har tatt opp i seg elementer fra katolisismen.

Skole

[Til toppen]

Myndighetene i Ecuador bruker dobbelt så mye penger på å betale ned utenlandsgjeld som på skole og utdanning. Lovverket fastslår at alle har rett til skolegang, men dette er vanskelig å følge opp i praksis.

Barn i rike familier har sine privatskoler og -universiteter. For den fattige delen av befolkningen er tilbudet mangelfullt. Så lenge det offentlige har vansker med å satse på skole i den grad de ønsker, etableres private skoler også for middelklassen og de fattige.

Flere av disse utdanningsinstitusjonene eies og styres ofte av mennesker uten tilstrekkelig utdannelse og kunnskaper, men med hovedmotivasjon om å tjene penger.

Helse

[Til toppen]

Helsevesenet i byene i Ecuador er til dels godt utbygd, men det er basert på hundre prosent egenbetaling. Dette innebærer at fattigfolks mulighet til hjelp og bistand er liten. I slumområdene sliter mange med sykdommer grunnet urent vann, dårlig hygiene og et ensidig kosthold.

Økonomi

[Til toppen]

Ecuador har relativt store oljeressurser og er rikt på jordbruksområder. Hovedeksportvarene er olje, bananer og reker. Landet er verdens største bananeksportør. Økonomien er svært sårbar overfor svingninger på verdensmarkedet. Både prisene på olje, fiskeprodukter og bananer kan variere veldig, og det gjør at Ecuador har lite å stille opp med dersom råvareprisene faller.

Naturfenomenet "El Niño" og krisen på oljemarkedet i 1997 satte omtrent den ecuadorianske økonomien i fritt fall. I begynnelsen av 1999 kollapset store deler av landets banksystem, og mange av bankene gikk konkurs. Våren 2000 gikk Ecuador over fra myntenheten sucre til amerikanske dollar.

Etter flere år med økonomisk krise og en svært ustabil valuta, besluttet politikerne å gå over til dollar for om mulig å stabilisere økonomien. Det ser ut til at de økonomiske rammebetingelsene har stabilisert seg noe etter dette.