Stort elvedelta med store problemer

Mekong er en av verdens største elver og munner ut i et voldsomt delta som begynner i det sørlige Kambodsja og brer seg utover i Vietnam. Den 2198 km lange elven renner gjennom land og språkområder som Tibet, Kina, Burma, Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam. Mekongdeltaet har et av verdens rikeste biologiske mangfold. Over 1200 fiskearter er identifisert, men i virkeligheten kan det dreie seg om mer enn 1700 arter. Fiske har vært en viktig næringsvei, og på fastlandet og på øyene har det vært dyrket ris, grønnsaker og frukt i uminnelige tider. Men mørke skyer i horisonten truer idyllen.

FNs klimapanel peker på Mekong som et av klodens mest sårbare områder med hensyn til klimaendringer og global oppvarming. Våre samtaler med bønder i området bekrefter dette.  Tørketiden blir stadig varmere og varmere, og regntiden blir våtere og våtere. Noen steder ødelegges avlingene av tørke, andre steder er flom i regntiden et større problem. En massiv utbygging av vannkraftverk lenger oppe i elva gjør ikke situasjonen bedre. Demningene har hindret sedimenter å bli transportert nedover elva, og i stedet for å legge fra seg avsetning langs øyer og fastland, har elvevannet skapt mye erosjon.

Vi besøkte ekteparet Nguyen Ngoc Phuong og Nguyen Thi Tien som bor i Phu Tanh på øya Tan Phu Dong ute i Mekongdeltaet. De har begge bodd her hele livet og sett endringene med egne øyne.

– Før hadde vi seks måneder med ferskvann og seks måneder med saltvann i elva, og vi visste hvordan vi skulle forholde oss til årssyklusen. Nå er vannet for det meste salt hele året. Vi dyrker litt ris, men kvaliteten er dårlig, forteller Thi Tien. Siden mannen hennes er syk er det hun som jobber. Risen er til eget bruk, men de dyrker chili og sitrongress som de selger på markedet, også de avlingene har feilet de siste par årene. Hun viser oss noen av chiliplantene. Det finnes røde belger, men de fleste er grå-brune og inntørket. – Vi har ikke nok ferskvann, og plantene trives jo ikke med saltvann, sier hun.

Ferskvann til drikke og matlaging må de kjøpe. – En kanne med 40 liter vann koster 3000 Dong og varer en dag, sier Thi Tien og legger til: – Vi vasker både oss selv og klærne våre i saltvann.

Vietnam har hatt en blomstrende økonomi siden 1990-årene. På den tiden var landet blant verdens fattigste, og halvparten av befolkningen levde i ekstrem fattigdom. Denne delen er i dag redusert til under 3 %. Men utviklingen står i fare for å endre seg negativt igjen. 22 % av Vietnams befolkning bor i Mekongdeltaet, og mange av bøndene og fiskerne kjenner nå på konsekvensen av klimaendringene. De vil komme til å betale en høy pris. Hvis bøndene fortsetter å ha nedgang i avlingene sine, vil de bli ytterligere marginalisert og fattige.

Den anerkjente forskeren Dr. Bui Truong Tho bor selv i Mekong, han er tilknyttet High Technology Applications Agriculture Centre i Ben Tre og kjenner godt til utviklingen de siste årene. – Den økonomiske veksten vi har hatt de siste tiårene utfordres av klimaendringene. Saltvann fra havet trenger seg oppover i elveleiet, deltaet opplever mer flom enn tidligere, og en betydelig økende erosjon reduserer landarealet. Fiskebestanden er påvirket, risavlingene er redusert og vannkvaliteten i deltaet er betydelig dårligere i dag enn for få år siden, sier Dr. Bui Truong.

Nguyen Ngoc Phuong og Nguyen Thi Tien bor helt nær elven. Flo og fjære gjør at det salte elvevannet siger inn og ut over rismarken og chiliåkeren, og de kan ikke gjøre noe for å hindre det. Gjennom et prosjekt støttet av Misjonsalliansen er de med i en gruppelånsordning. Med litt startfinansiering fra prosjektet sparer medlemmene i lånegruppene hver måned inn til en felles kapital, og fra denne potten kan den enkelte låne litt penger etter behov. – Vi kjøpte et par geiter i fjor og vil forsøke oss på oppdrett. Jeg håper vi kan tjene litt penger på dette etter hvert, forteller Thi Tien. Men etter fjorårets svært dårlige avling har hun ikke klart å betale noe tilbake på lånet på syv millioner Dong (2800 kroner). – Jeg har fått utsettelse på nedbetalingen, og jeg håper det skal gå bedre i år, legger hun til.

Dr. Bui Truong Tho mener befolkningen i Mekongdeltaet må gå nye veier for å overleve. Slik det er i dag låner bøndene penger for å kjøpe ris til å så. Hvis hele avlingen slår feil, står de på bar bakke, uten penger til å nedbetale lån og uten såkorn til neste sesong. – En løsning kan være å så ris som tåler noe mer saltholdig vann. Det er også mulig å dyrke helt andre ting som sopp, lotusblomster og pasjonsfrukt. Eller hva med blomster? Orkideer vil kunne tåle dette klimaet. Mange driver allerede med ulike former for oppdrett, enten av kylling, ender, gris eller geiter, og mange lykkes med dette. Har man husdyr kan det være en god ide å satse på biogass. Husdyrgjødsel er svært egnet for biogassproduksjon da gjødsel inneholder en naturlig bakteriekultur. Gjødsel som har gått gjennom et biogassanlegg oppnår en rekke forbedringer i kvalitet. Næringsstoffene i gjødsla frigjøres og gjøres lettere tilgjengelig for plantene, forteller forskeren.

Thi Tien skjønner at hun og familien må tenke nytt. Familien har lite eller ingen inntjening på det de dyrker. Det skaper heller mer utgifter. – Inntektene får vi hovedsakelig fra tilfeldige jobber jeg tar for andre som trenger ekstrahjelp. Maten vi spiser får vi fra det vi dyrker og ved å fange fisk på åkeren når det er flo og elvevannet kommer inn, sier hun. Thi Tiens mann har diabetes og er fysisk redusert, og sønnen på 17 år har fått en hodeskade etter en motorsykkelulykke, derfor er det hun som står for alt arbeidet. Hvis ikke avlingen slår feil, håper hun å tjene 6-7 millioner Dong i år. Da skal hun begynne å betale ned på lånet sitt, og så har hun en annen drøm: – Jeg vil gjerne utbedre huset vårt. Det er gammelt og forfallent, og siden vi bor så nært havet, merker vi vinden godt. Det blåser gjennom huset.