1-2 av 100 barn i landsbyene – fullfører videregåendeskole

Å være barn i Liberia

På landsbygda i Liberia er det alltid noe å henge fingrene i, så barna må hjelpe til. En storebror går til brønnen for å hente vann. Søsteren blir igjen hjemme for å passe småsøsknene, mens en kylling hakker håpefullt i den hardstampa og røde jorda. Sola står høyt på himmelen, og lufta står stille over åkeren.

Dagen er på hell, og snart kommer mor hjem fra markedet, forhåpentligvis med noen penger til overs etter dagens grønnsakssalg.

I Liberias mange små landsbyer er det vanlig å bo i et lite hus bygd av sandblokker eller mur. Huset brukes i hovedsak til å sove i, og dagene tilbringes ute. Også maten tilberedes utendørs, gjerne under et lite stråtak. Tross stor fattigdom har de fleste fattige familier tilgang til et lite jordstykke hvor de kan dyrke grønnsaker til eget forbruk.

Det er få som lider av direkte matmangel, men kosten er ensidig og mange barn lider av feilernæring. Rent vann er en mangelvare, og småbarna er spesielt utsatt for magevondt og infeksjonssykdommer fra parasitter og bakterier i vannet. Ved sykdom er det ikke lett å få helsehjelp. Problemet er at det finnes bare rundt 60 leger i hele landet, og tilgangen til medisiner er minimal.

 

Som i Norge skal barn i Liberia begynne på skolen det året de fyller seks år. Likevel er det mange som ikke begynner før de er åtte eller kanskje tolv år. For mange barn er skoleveien lang. Den kan være så lang som 1 til 1,5 time hver vei. Det er langt for små barneføtter.

I de første skoletrinnene er det ofte mange barn i klassene, så mange som 100 barn kan sitte tett i tett. Etter hvert som elevene blir eldre tynnes det ut. Det er flere jenter enn gutter som slutter tidlig på skolen. En grunn til dette er hyppige ungdomsgraviditeter. Flere familier har også behov for å ha de eldste barna hjemme som arbeidskraft, eller så mangler de penger til å la hele søskenflokken avslutte skolegangen.

Liberia har en ung befolkning. Etter en lang og vond borgerkrig er omtrent halvparten av dem som bor i landet under 25 år. Borgerkrigen førte til enorme tap og ødeleggelser – som de overlevende fortsatt strever med å gjenoppbygge, og det forventes at barn skal delta i denne gjenoppbyggelsen.

Barna er utsatte, både foreldre og lærere krenker deres rettigheter. Det er ikke uvanlig med et rapp over fingre om en lærer blir utålmodig. I Liberia er det ikke overskudd til å ta vare på barndommen som noe eget. Et barn ses ikke som et barn i seg selv, men mer som en liten voksen med ansvar og plikter. Ingen små fortjener denne behandlingen, og du kan gjøre en forskjell. Bli fadder!