Mange barn bor i småhus tett i tett uten isolasjon, rent vann eller kloakk

Å være barn i Bolivia

Åkrene ligger som små lappetepper oppover de enorme dalsidene. Fjellene er høye og dalene dype i Yaco og Luribay som ligger fra 2400 til 4200 meter over havet. Sola varmer godt om dagen, men når sola er borte, kommer kulda krypende. Lenger nede, i lavlandet, ligger Caranavi med et tropisk og varmere klima. Den frodige naturen står i stor kontrast til de trange levekårene.

Barna leker i nabolaget med snurrebasser og klinkekuler, dokker og enkle små kjøkkenredskaper. Her i den storslåtte naturen kan barna ferdes fritt og leke på store områder. Men fra de er små har de også sine plikter og må hjelpe foreldrene i arbeidet. De passer på dyra, plukker frukt og jobber på de små åkerlappene sammen med familien sin.

Som i Norge begynner barna på skole når de er seks år gamle. Noen går på små grendeskoler i bygda si, mens andre har lang skolevei på 1 til 2,5 time hver vei. Det er langt for små barneføtter. I Bolivia er det tolv års skolegang, men noen slutter tidlig. Det er fordi de må jobbe i stedet og skaffe inntekt til familien. For å få elevene til å gå på skolen blir de opp til 12-13- års alderen, belønnet med en pengesum for hvert skoleår de fullfører en belønning som motiverer familiene til å holde barna på skolen.

De små husene her på bygda er ofte svært enkle uten isolasjon, rent vann eller kloakk. De beskjedne forholdene gjør det vanskelig å ha god hygiene, og barn sliter med magevondt og tarmproblemer på grunn av parasitter. Fattigdommen påvirker hele familiens helse. Mange har for lite mat, og både små og store sliter med feil- og underernæring.

Sykdom som lett kunne vært behandlet, kan få alvorlige følger. Her på landsbygda kommer barna ofte i annen rekke, og det hender at husdyr som gir inntekt blir høyere prioritert. Får husdyra sykdomstegn, blir de raskt tatt med til veterinær, men hvis et barn blir sykt, må det være noe alvorlig før det blir tatt med til helsesenteret.

Foreldrene står på for å skaffe familien et levebrød, men forholdene er tøffe. De fleste er bønder og lever av buskapen sin, frukt- og grønnsaksproduksjon. En del er også gruvearbeidere. Noen har reist utenlands for å få arbeid og latt barna bli igjen hos besteforeldre eller andre slektninger. Likevel bor de fleste sammen med begge foreldrene og vokser opp i en stor søskenflokk.

De fleste barna har det trygt hjemme, men familievold er utbredt og både kvinner og barn lider under dette. På landsbygda i Bolivia er barnevern lite utbredt. Barna er utsatte, og enkelte foreldre og lærere krenker barnas rettigheter. For barn med spesielle behov er livet ekstra sårbart. Det er liten kunnskap om utviklingen deres, og det blir som oftest ikke tatt spesielle hensyn til dem.

Tross dette har Bolivia gjort store fremskritt når det gjelder å beskytte barn og unge fra utnytting, vold og overgrep. Det nasjonale budsjettet er lite, og mange planer er ikke gjennomført, men barne- og ungdomsloven som verner om barnas rettigheter blir stadig mer kjent. Dette gir håp om bedre beskyttelse for barna i Bolivia.

Som fadder er du med på store ting. Sammen arbeider vi for at foreldre skal få høyere inntekt, bønder skal få bedre avlinger, familier skal få rent vann. Barn, foreldre og lærere lærer om barns rettigheter; retten til en familie, helse, skole og en barndom uten vold og overgrep – og mye, mye mer.

Fadderarbeidet i Bolivia har stått sterkt i mange år. Dette har resultert i svært gode resultater, og i dag har vi ikke behov for nye faddere til arbeidet her. Vi er veldig takknemmelig for alle givere som har vært og fortsatt er med og støtter det diakonale arbeidet i Bolivia.

Fortsatt trenger vi faddere til mange andre land. For 9 kr dagen kan du også bli fadder!