Bolivias Jeanne d’Arc

I Luribay, Bolivia, finnes det en kvinnegruppe kalt Bartolina Sisa. Bartolina Sisa var en aymarsk kvinne som på grunn av sitt mot har blitt en legende. Bartolina Sisa var gift med Tupac Katari, og dette har dannet grunnlaget for navnene til kvinnegruppene og mannsgruppene som er en del av den nasjonale bondebevegelsen i Bolivia.  Målet er å organisere indianske bønder og styrke deres rettigheter.

En gang i måneden møtes gruppene. En dag kom Maerli fra MANB for å fortelle om noen kurs Misjonsalliansen arrangerer. Dette vakte stor interesse blant kvinnene. Spesielt for kurset i søm. Fire kvinner forteller sin historie om hva kurset har betydd.

Estela Mamani

Estela sitter ved siden av mannen sin som er potetbonde. Hun har mye på hjertet. – Jeg kjenner meg så stolt og glad som får ta imot dere. Dere har reist så langt for å komme hit til Luribay.

– Før jeg fikk barn, tok jeg vare på dyra og hjalp mannen min med potetproduksjon. Så tok jeg vare på barna og sørget for at de fikk en god oppvekst. Tidligere fikk ikke kvinner studere, så det var ikke mulig for meg å få en utdanning, forteller Estela. Hun og mannen har fem barn, og de er glade for at tidene har forandret seg. – Vi vil at våre barn skal studere, jeg drømmer om at de skal få et yrke de kan leve av, forteller Estela. Mannen skyter inn: – Jeg ønsker noe annet for barna mine enn det jeg selv har hatt. Det å være bonde er usikkert, jeg venter på regn og er veldig avhengig av været, forteller han. Klimaendringene har gjort det svært utfordrende for bøndene i Bolivia.

Estela får en ekstra glød i øynene når hun forteller om barna. – Det er ikke lett å oppdra barn, og det er et stort ansvar. Jeg ønsker at de skal lære å bli ansvarlige mennesker.

Estela har vært med på flere kurs i søm, og hun forteller ivrig om hvordan de nå kan lage egne klær istedenfor å kjøpe de. Estela er også helt i startfasen med å selge videre noe av det hun lager, og hun er stolt over endelig å få jobbe med noe hun liker.

Elene Estevez

– Før dette kurset hjalp jeg mannen min med å produsere frukt, og hele veien støttet jeg han i alt han gjorde. Under kurset i søm har jeg lært å lage skjørt, underskjørt og forklær. Det er så spennende at jeg endelig får ha noen egne prosjekter, forteller Elene. Hun legger til at hun ikke støtter mannen noe mindre nå og tuller med at det bare har blitt dobbelt så mye jobb.

Elene har også fem barn, og kurset har ikke bare hjulpet henne å bli bedre til å sy. – Før jeg ble med på kurset, følte jeg veldig ofte at jeg mislyktes i barneoppdragelsen. På kurset har vi fått besøk av sosialarbeidere. De lærte oss mer om hvordan man oppdrar barn og hva man bør fokusere på. De har også fortalt oss mer om hvilke rettigheter vi har og at alle er like mye verdt. Det har hjulpet meg mye og gitt meg mer tro på meg selv og på at jeg er en god mor, forteller Elene.

Elene drømmer om å lære enda mer og fortsette med å utvikle seg. – Min største drøm er å åpne en egen butikk sammen med mine døtre. Jeg vil lære det jeg har lært videre til mine barn og dele av kunnskapen jeg har fått.

Jyobana Churata Villca

Jyobana er den yngste av damene som er samlet. Hun bor sammen med familien sin i Luribay og jobber sammen med Maerli fra MANB. – Vi er ca åtte stykker som jobber på dette prosjektet. Jeg er tekniker, og jeg syns det har vært utrolig flott å få lov til å jobbe med kvinnene fra Bartolina Sisa. Det har vært givende, forteller Jyobana.

Hun forteller videre at tidligere drev de fleste i Luribay med dyr og matproduksjon, men at mangelen på regn gjør det mer og mer utfordrende og ustabilt. Jyobana lærte søm på en skole i La Paz. Skolen tilbød en yrkesfaglig utdanning for mennesker med økonomiske utfordringer. – Jeg er selv kvinne og kjenner til utfordringene det kan føre med seg. Jeg møtte nylig en kvinne som fortalte meg at hun ikke kunne noen ting før dette kurset. Hun følte seg innestengt hjemme, og det eneste hun gjorde var å vaske og lage mat, forteller Jyobana som gjerne vil gi noe videre til sine søstre.

Jyobana har et syatelier i nærheten. Der er hun når hun ikke underviser. De har et maks antall på hvor mange kvinner som får plass på hvert kurs, og på grunn av stor pågang kommer mange på besøk til Jyobanas atelier. – Det har vært et voldsomt engasjement blant kvinnene. Mange eldre damer har så lyst til å lære mer, og mange har begynt å selge det de produserer, andre har spart opp penger og kjøpt egne symaskiner. Jeg vet hvor vanskelig det kan være, så jeg inviterer alltid damene som kommer på besøk inn.

Drømmen til Jyobana var å åpne et atelier. Det har hun allerede gjort, men hun har enda flere drømmer for fremtiden. – Jeg drømmer også om å fortsette å støtte andre og dele av det jeg har lært. Jeg elsker å undervise, det er det morsomste jeg vet!

Christina Quispe Canaza

– Det er veldig annerledes for våre døtre å vokse opp, enn det var for oss. Heldigvis, sier Christina. Hun trekker frem den tekniske utviklingen, hvordan du i dag kan finne ut av ting gjennom internett. Hvordan du før sydde for hånd, mens du i dag kan gjøre alt på maskin. – Alt dette gjør ting mer effektivt. Hvis jeg tidligere for eksempel så en kjole jeg hadde lyst på, var det bare å drømme om den. I dag kan jeg lage den selv.

Christina er mor til tre barn, og hun forteller at det er travelt. – Det er veldig bra å være mor, men når barna blir syke, blir jeg ganske desperat og vil gjøre alt for at de skal få det bra igjen. Kursene har hjulpet Christina i morsrollen. – Jeg er så glad for at jeg har fått ta del i disse kursene. Jeg sitter nå med en følelse av at jeg før ikke visste så mye mer enn det som foregikk hjemme. Nå kjenner jeg til mine rettigheter og gode måter å leve livet på, for eksempel hvordan man kan skape gode relasjoner i en familie.

Christina drømmer i likhet med de andre damene om at barna skal gå på universitetet og at de skal få det lettere enn det hun har hatt. Før hun begynte med klesproduksjon, hjalp hun mannen med matproduksjon, og før hun giftet seg, hjalp hun foreldrene med matproduksjon.